For NSR er samers rett til å lære å snakke og skrive sitt morsmål en grunnleggende rettighet. For å nå generasjonen samer som er vokst opp uten å lære samisk språk vil det være særlig behov for et voksenopplæringsløft. Alle fire håper at vi i framtiden får høre flere som i voksen alder tar i bruk samisk språk. – Men selv om myndighetene ennå kan forbedre rammevilkårene for blant annet voksenopplæring radikalt kan det offentliges arbeid aldri føre fram til at vi selv ikke trenger å ta tak i vårt eget språk, mener de, og utdyper: – Det er viktig at hver og en av oss selv tar tak i vår egen språkutvikling og ikke bare oppfordrer andre til å lære seg samisk.

– Drømmen er jo at alle samer kan få lære samisk fra barnsben av, og det er opp til oss om det skal forbli en drøm, eller bli en realitet, fortsetter de. – For at samisk skal videreføres til kommende generasjoner må vi selv ta dette ansvaret. Men i det øyeblikket man som same ønsker å lære språket må det være en rettighet å få hjelp til denne opplæringen, poengterer de.

Guvsám, Paulsen og Pedersen lover alle å forsøke å våge å bli mer aktive språkbrukere framover, mens Grape som har lært samisk i voksen alder, allerede er godt i gang med å språkrevitalisere sin egen familie og prater samisk med sine barn.

– Å fremføre et helt innlegg på samisk fra talerstolen er en god start. Det er språkpolitikk i praksis, avslutter fire glade debutanter, som i dag er på språkseminar i Sametinget. Der tenker de gi viktige innspill til Stortingets kommunal- og forvaltningskomite som er på besøk, men regner også med å finne ytterligere inspirasjon til sine egne språkrøkter.